Øyunn dro på eventyr til Australia i dag med den strenge beskjeden om at jeg bør begynne å finne ut hva jeg vil med livet mitt. Jeg valgte å svare henne med et spørsmål og lurte på om hun egentlig visste det selv og om hun virkelig trodde hun kom til å finne ut det i løpet av et snaut halvår downunder. Hun kunne svare meg at det ikke kom til å bli noe problem og at hennes komsumering av tid på internettcafeer skulle bli brukt på school-search-surf og tilslutt ende opp i en endelig konklusjon i form av en søknad på en velvalgt skole. Word vennen, woooord.
Men tilbake til meg selv så lurer jeg virkelig på hva det skal bli av meg, hvordan jeg ender opp. Mine bilder frem i tiden forteller meg stadig at jeg er i en godt betalt jobb hvor jeg virkelig trives, med en sinnsykt bra mann og kanskje et par barn? (klisje tenker dere kanskje? vel, jeg kan innrømme at det finnes et snev av det, men det er sånn jeg vil ha det og da kan det bare være så klissete som dere ønsker det skal være!) Det bildene velger å ikke vise meg er veien dit og hvilken utdanning jeg skal kaste meg ut i for å oppnå alt dette.
Noen som har noen forslag?
Jeg er åpen for det meste da jeg begynner å føle meg stresset, opphengt og sykelig sjalu på de som virkelig vet hva de vil med livet sitt og i tillegg innvendig føler at alle studenter egentlig er noen tapere. Med tanke på de siste ordene i den setningen merker jeg at jeg kanskje har bosatt meg i feil by? Matte og den slags form for løsing av problemer er i hvert fall utelukket. Ikke det at jeg ikke liker matte, jeg kunne kanskje gjort det hvis jeg hadde mestret det, men så skal det sies at jeg ikke en gang kan gangetabellen. Karakteren i faget står ikke akkurat sterktest på vitnemålet.
Så hva tror dere?
Min tid som meget seriøs sosiologistudent ved NTNU, Dragvoll..
Dette ble nok bruk av hjerneceller for denne gang.
Trøtt. Sove. Natta.
Trøtt. Sove. Natta.
4 kommentarer:
He he, ler meg skakk her jeg sitter... ;p Innlegget ditt har mange likheter med innlegget jeg holder på med, kan du si! Akkurat samme greiene med utdannelse og hvordan jeg vil ha livet mitt. Klisjé kan det fint hende det er, men det bryr meg midt på ryggen egentlig. Enig med deg jeg! :-)
Lene
Fin blogg Line! :D Kan bare tipse deg til å ta utdannelsen på BI jeg. Er råfornøyd selv, og trives! Og jeg kan ikke matte! (..og da mener jeg det. kan ikke gangetabellen engang). Du kan jo gå markedsføring, som meg? Kjempeinteressant ;)
Aina (fra gamleklassen ja;)
"det kjønnsdelte arbeidsmarkedet"- Miss it!! og det e freak show!
utrolig flink på blogging kleven. Passer meg ypperlig i disse tider;))
Hilsen anonym btw!
Lene: jeg vet! tror vi bestandig har vært ganske enige på den fronten ;)
Aina: ja, har faktisk tenkt ganske mye på det! vi får se hva det blir til;)
Marianne: jeg likte kombinasjonen av navn og anonym. og jeg savner faktisk den oppgaven! den var sykt bra! ;)
Legg inn en kommentar