busy, more busy, most busy?

Denne dagen må jeg si har vært alt annet enn chill, noe som i grunnen har vært litt deilig. Det er kanskje uinteressant for dere å lese hva jeg har gjort i dag, for selv om jeg har vært ganske stressa betyr ikke det at jeg har gjort noe spesielt morsomt. Men jeg har tenkt til å skrive det uansett, så hvis du ikke er gira på å vite bør du gjøre noe annet fornuftig. Som facebook for eksempel? ..Jeg visste dere ikke hadde noe annet å gjøre.

Dagen startet med en vekkerklokke som ringte alt for tidlig. Klokken 07.00 var jeg oppe av sengen, hadde hoppet inn i joggebuksen og en litt for stor genser og satt å spiste et av mine daglige knekkerbrød. 07.25 dinget det i inngangen til fysioterapauten min og jeg var klar for nok en halvtime halvsoving med en gigantisk ispose på venstre kne etterfulgt av ultralyd og massasje. Egentlig digger jeg litt fysioterapaut-timene mine for fysioterapauten min skulle visst ikke være så gira på kjipe øvelser og balansetrening og velger heller å gi meg massasje i stedet. Skal ikke lure dere og si at jeg ikke liker det. Fin måte å starte dagen på, bare synd det er klokken halv åtte om morningen. Men mamma har fortalt meg at man ikke kan få i både pose og sekk, så jeg hører på henne. Men Mr. Fysio hadde bestemt seg for nok en gang å ta en uventet vending. Det har skjedd en gang før og jeg håpet det ikke ville skje igjen. Strøm i kneet. Nei, det er ikke like behagelig som massasjen. Jeg måtte ta et bilde sånn at dere kunne se hvor drastisk det faktisk ser ut.


Bildet over viser et kne preget av ubahagelige mengder strøm.

Når jeg kom hjem hoppet jeg i dusjen. Klokken er 09.45 og jeg er på vei ut inngangsdøren og heading towards Zaphari, Olavskvartalet for nok en arbeidsdag. Denne varte fra 10.00-14.45.

14.47 satt jeg i en taxi som jeg håpet på skulle ta meg til Capio Røntgen, og det gjorde den.
Den fagre og snakkesalige taxisjåføren fortalte meg at han en gang hadde problemer med rekvisisjonen til Capio Røntgen og at Sentrum Røntgen var mye bedre. "Hadde jeg ventet nesten TO MÅNEDER sa jeg?!?" I sentrum får man visst time på maks tre uker. Jeg valgte å tolke dette som at jeg var litt kulere enn han siden jeg valgte å mengde meg med fiffen av hypokondere og skjelettsyke mennesker. I win.

Etter en kjapp gåtur med mitt teite kne fra nesten Lerkendal befant jeg meg igjen på Zaphari. Klokken var 16.00 og jeg skulle møte Mari for å se på henne shoppe siden jeg igjen er blakk etter å ha satt av husleien for november. Dette minte meg på at jeg trengte støvler (jeg er drittlei av å være våt på bena!!) og støvletter. Jeg endte opp med nok en svart tights.

Klokken 18.30 var jeg tilbake på jobb og her sitter jeg fremdeles. Nå venter jeg på at Marianne skal komme innom og forhåpentligvis ha nok penger til å kjøpe seg et snasent plagg.
Planene for timene etter 20.00 er enda ikke lagt. Jeg regner med det enten blir Marianne-time ettersom hun har blitt nerd og aldri har tid til sin working-girl lengre. Hvis ikke dette skulle vise seg å bli utfallet ser jeg meg selv rydde rommet og siden legge meg.

Det var det jeg sa, min dag har vært busy. Det føles ut som to dager faktisk. Jeg vet jeg ikke har gjort syykt mye, men nå har verken jeg eller mine dager vært så syykt busy i det siste heller. Så dere busye' peeps der ute, shut it!

Ellers så ringte Mari meg og fortalte meg verdens mest freaky/syke/morsomste/barneroveste/ekle nyhet. Jeg hyler enda.

BughugZ.