belly up

Jeg kan like godt begynne å snakke om julen allerede nå, siden Åhlens og Bunnpris allerede er stappfulle av juleeffekter. Jeg mener midtveis i november heller hadde vært en idè, men greit.. Familietid, venner, god mat, snø, juletre og pepperkaker sier kanskje du? Jeg sier stress, fly, bil, tog, ferge, lite penger til julegaver, lite penger til å reise først til mamma i Kristiansund 22. des, så dagen etter til pappa i Bærum, 1.juledag i Fetsund, Bærum igjen, så opp til Kristiansund igjen 2.juledag, så Trondheim mandag og tirsdag for å forhåpentligvis få fri på nyttårsaften til å dra til Kristiansund igjen og tilbake til Trondheim igjen 1. jan. Alt dette for å få plass til familie, venner og jobb. Det skal vel også sies at jeg er alene i Kristiansund fra 2. juledag til jeg skal til Trondheim igjen på mandagen. Jeg har ingen travel hverdag, men det ironiske er at alle feriene mine blir det.

Jeg gruer meg faktisk til jul. Hvor kjedelig er ikke det? Så isteden for å feite meg enda mer opp på pepperkaker og ribbe, skal jeg heller forbrenne kalorier på å løpe på flyplasser og kjøre bilen min (jeg vet det ikke forbrennes noe som helst av å sitte i en bil, men jeg trengte et eksempel til), noe som er like greit.

Jeg får ta påsktomtan Tobbe til trøst når dagene blir for ensomme :-)

Det var dagens syting folks!

Hugbug.

Music in me

Noen som har lyst til å gjøre meg glad?
Jeg er nemlig sinnsykt lei av musikken jeg har på dataen da jeg hører på den samme playlist'en hver dag på jobb.
Noen forslag til musikk jeg kan laste ned anyone?

All this time

Det har vært en rolig helg med et selvsagt unntak fra torsdag. Jeg har nå erfart at Ikeas største vinglass er større enn normalen og at de i kun spesielle anledninger skal fylles til randen. Jeg bestemte meg for at spesiell ikke var så ille og jeg lar det bli opp til deres egen fantasi å bestemme dere for hvor kjempespesiell jeg ble utover kvelden. Jeg er nemlig ikke spesielt sikker.

Så fredag ble, i likhet med lørdag, av denne grunn ganske rolig.

Ida og jeg ble ganske enige om at søndagen var en fantastisk dag, og siden klokken var på vår side og gjorde dagen en time lengre skal vi i hvert fall ikke klage. Den begynte med en aldri så liten power-walk opp til byåsen, siden etterfulgt av sparking av-, og bading i løv utenfor Nidarosdomen sammen med Mari. Kvelden endte i girltalk foran peisen til Mari og Lisa med stearinlys, rødvin og absolute lovesongs anno 1997 på cd-spilleren. Magisk.



Jeg fikk jo selvfølgelig også med meg Stabæk-Vålerenga. Det er greit å være Stabæk supporter for tiden merker jeg og denne kampen gjorde dagen bare mer komplett. Morten Skjønsberg, takk for den ubetydelige tabben du gjorde i 2. omgang som resulterte i et par sekunder greie nærbilder. Altså, jeg mener; hallooo? Jeg har nå bestemt meg for hvem jeg skal gifte meg med.

Hugbug.

Request

Til alle dere som for noen år siden gikk til innkjøp av den en gang så "populære" UCLA-serien fra BikBok.. Kast det, vær så snill. Frelsesarmeen er et utmerket alternativ. Jeg orker ikke nok en joggedress av denne typen.

Spar bynorge og ikke minst bygdenorge for din småskitne, utvaskede grå joggebukse godt plantet ned i sokkene. Vi makter ikke mer.

På forhånd takk.

Korps.

Når min natt har bestått av relativt lite søvn grunnet alt for mye søvn tidligere dager og en alt for morsom telefonsamtale fra min venninne Ina som skulle fortelle om livet sitt med en nokså høy promille, vil jo dette si at mitt hovne morratryne står i stil med resten av kroppen. Jeg har riktignok inntatt min daglige kaffe slik at humøret skulle bli bedre. Jeg lovpriser kaffe.

Det er slike dager du tenker at musikkorps er det siste du trenger, og det er selvfølgelig på en slik dag det skal vise seg at det er NM i musikkorps på arbeidsplassen din. Om det er NM er jeg usikker på, men store horder av halvutviklede barn løper rundt på Olavskvartalet og spiller på sine tubaer og klarinetter så jeg skulle tro jeg hadde verdens værste fyll i går. Så hvis det skulle vise seg å være NM, er det junior NM og det gjør bare ikke saken bedre. Tonedøve barn som desverre ikke skulle være like begavet som Jan Thomas med gehør på begge ører. Ok, det var jo egentlig en morsom sammenligning, for Jan Thomas i et korps skulle jeg faktisk likt å sett.

Men nok om det. Korps er forebeholdt 17. mai eller bare Hans Majestet Kongens Garde. Tror ikke jeg hadde vært like negativ om det var de som løp rundt her.

Jeg vil spare dere for unødvendigheten av de søte små som løper rundt her, og fallt på et noe mer interessant bilde. Enjoy min fortrengelse.

God bedring til meg selv

Gårsdagens busy-dag endte i en forferdelig forkjølelse. Jeg tviler egentlig på at det var onsdagens aktiviteter som gjorde utfallet, (det skal kanskje sies at det siste jeg gjorde før jeg ble sendt inn i MR-trommelen var å kjøre på med nesespray) men når jeg ikke har annet å skylde på enn et tydligvis sesongpreget og dårlig immunforsvar føles det bedre å skylde på stress.

Jeg var i seng klokken 21.30 i går og etter 15 timer søvn var jeg klar for bistand til prøving av en Canada Goose-jakke på Retro. Benedikte er utspekulert og hadde bestemt seg for å prøve den, bestemme seg for størrelse, og siden kjøpe den på internett hvor den er usakelig mye billigere. Jeg må ærlig si jeg støtter ideen. Siden hun er stolt eier av en snart 2 måneder gammel baby som nylig har fått navnet Kristian Magnus måtte jeg hjelpe til siden de tidligere omtalte jakkene henger i 2. etasje. Bortsett fra at han stadig gulper når jeg holder han, tror jeg at han er ganske glad i meg. Jeg håper bare ikke at jeg har smittet han med min über-kjipe forkjølelse.

megakjekke Kristian Magnus

Torsdagsfylla var egentlig både streket under og ringet rundt i min liksom-almanakk som jeg sårt trenger, men ikke har hatt råd til å kjøpe meg enda. Nå må jeg til pers med blanco eller en stor, tykk, svart sprittusj. Fortrengelse kan være greit av og til, og det er nok det jeg må se meg nødt til i dag, da feberen har begynt å sige på og jeg sitter her på jobb, uten stemme, og prøver å hjelpe de få folkene som er innom butikken min (jeg har enten smittet hele Trondheim eller så har de ikke fått lønn enda, for det er ikke et menneske på Olavskvartalet akkurat nå..).

God bedring til meg (og tydligvis resten av Olavskvartalet-kundene)!

busy, more busy, most busy?

Denne dagen må jeg si har vært alt annet enn chill, noe som i grunnen har vært litt deilig. Det er kanskje uinteressant for dere å lese hva jeg har gjort i dag, for selv om jeg har vært ganske stressa betyr ikke det at jeg har gjort noe spesielt morsomt. Men jeg har tenkt til å skrive det uansett, så hvis du ikke er gira på å vite bør du gjøre noe annet fornuftig. Som facebook for eksempel? ..Jeg visste dere ikke hadde noe annet å gjøre.

Dagen startet med en vekkerklokke som ringte alt for tidlig. Klokken 07.00 var jeg oppe av sengen, hadde hoppet inn i joggebuksen og en litt for stor genser og satt å spiste et av mine daglige knekkerbrød. 07.25 dinget det i inngangen til fysioterapauten min og jeg var klar for nok en halvtime halvsoving med en gigantisk ispose på venstre kne etterfulgt av ultralyd og massasje. Egentlig digger jeg litt fysioterapaut-timene mine for fysioterapauten min skulle visst ikke være så gira på kjipe øvelser og balansetrening og velger heller å gi meg massasje i stedet. Skal ikke lure dere og si at jeg ikke liker det. Fin måte å starte dagen på, bare synd det er klokken halv åtte om morningen. Men mamma har fortalt meg at man ikke kan få i både pose og sekk, så jeg hører på henne. Men Mr. Fysio hadde bestemt seg for nok en gang å ta en uventet vending. Det har skjedd en gang før og jeg håpet det ikke ville skje igjen. Strøm i kneet. Nei, det er ikke like behagelig som massasjen. Jeg måtte ta et bilde sånn at dere kunne se hvor drastisk det faktisk ser ut.


Bildet over viser et kne preget av ubahagelige mengder strøm.

Når jeg kom hjem hoppet jeg i dusjen. Klokken er 09.45 og jeg er på vei ut inngangsdøren og heading towards Zaphari, Olavskvartalet for nok en arbeidsdag. Denne varte fra 10.00-14.45.

14.47 satt jeg i en taxi som jeg håpet på skulle ta meg til Capio Røntgen, og det gjorde den.
Den fagre og snakkesalige taxisjåføren fortalte meg at han en gang hadde problemer med rekvisisjonen til Capio Røntgen og at Sentrum Røntgen var mye bedre. "Hadde jeg ventet nesten TO MÅNEDER sa jeg?!?" I sentrum får man visst time på maks tre uker. Jeg valgte å tolke dette som at jeg var litt kulere enn han siden jeg valgte å mengde meg med fiffen av hypokondere og skjelettsyke mennesker. I win.

Etter en kjapp gåtur med mitt teite kne fra nesten Lerkendal befant jeg meg igjen på Zaphari. Klokken var 16.00 og jeg skulle møte Mari for å se på henne shoppe siden jeg igjen er blakk etter å ha satt av husleien for november. Dette minte meg på at jeg trengte støvler (jeg er drittlei av å være våt på bena!!) og støvletter. Jeg endte opp med nok en svart tights.

Klokken 18.30 var jeg tilbake på jobb og her sitter jeg fremdeles. Nå venter jeg på at Marianne skal komme innom og forhåpentligvis ha nok penger til å kjøpe seg et snasent plagg.
Planene for timene etter 20.00 er enda ikke lagt. Jeg regner med det enten blir Marianne-time ettersom hun har blitt nerd og aldri har tid til sin working-girl lengre. Hvis ikke dette skulle vise seg å bli utfallet ser jeg meg selv rydde rommet og siden legge meg.

Det var det jeg sa, min dag har vært busy. Det føles ut som to dager faktisk. Jeg vet jeg ikke har gjort syykt mye, men nå har verken jeg eller mine dager vært så syykt busy i det siste heller. Så dere busye' peeps der ute, shut it!

Ellers så ringte Mari meg og fortalte meg verdens mest freaky/syke/morsomste/barneroveste/ekle nyhet. Jeg hyler enda.

BughugZ.

Chill, vin+mimring og østlandshøst

Tilbake i Trondheim og fremdeles uten nøkkel. Bærum var en suksess med opplevelser nevnt i overskriften og favoritten var uten tvil vinkveld hos Nerid sammen med moren og mormoren hennes. De to sistnevnte datt av med jevne mellomrom, mens jeg og Nerid satt igjen på kjøkkenbordet til klokken ble halv fire. "Vinkveld?" sier dere kanskje. Ja, nå liker jeg vin. Gratulerer til meg.

Det ble ikke noe blogging på meg mens jeg var hjemme (til Inas store fortvilelse. Jeg må si jeg er storfornøyd med min første faste leser). Hovedgrunnen var vel egentlig at jeg skulle finne kameraet til pappa, slik at dere mindre intellektuelle mennesker der ute kunne slippe å lese så mye og heller få oppleve min hverdag gjennom bilder. Kameraet jeg var på utkikk etter fant jeg selvfølgelig ikke, men når jeg så gjennom skuffene mine på rommet mitt (som pappa hadde stappet fullt av ting grunnet hans oppussingsprosjekt som jeg tviler han kommer til å bli ferdig med til jul.. sorry pappa) fant jeg et rå-retro speilreflekskamera. Men det hjelper hverken meg eller dere da det skulle vise seg å ikke være digitalt. Darren.

Ellers er humøret sånn nogenlunde. Det skjer litt av hvert i Kongensgt 42, leil. 40, både veldig veldig morsomme ting og ting som ikke er like kule. Men thats the way the cookie crumbles. Jeg våknet forresten i natt med Hege klistret inntil meg og en hals som gjorde ekstremt akutt vondt. Hege er nå på jobb, men halsen gjør fremdeles vondt..
Jeg er i hvert fall flink på jobb i dag og har bare hatt hyggelige kunder, noe som hjelper veldig på humøret. Folk ELSKER SALG! Gjør du? Zaphari Olavskvartalet is the place 2 gogo! Vi har satt ned alle klær til -30% og ikke minst verdens diggeste dujnakke fra Nordkapp til -70%! Halloo? Nå måå du jo bare komme..! Så kom deg ut av sofaen, hopp inn i regnjakken (om det regner ute nå?) og sleng skjerfet rundt halsen.
Cya!

Hugbug

tidlig morgen, starting av trender, forskudd og "ferie"

.. og fremdeles uten nøkkel. Jeg hang opp en lapp ved ytterdøren sent i går kveld, og jeg startet visst en trend for når jeg gikk ut døren klokken 07.15 i dag hang det både festinnbydelser og mas om rot i bakgården samme sted. Når jeg gikk ned trappen ble jeg selvfølgelig overlykkelig og trodde noen hadde skrevet et langt brev om min nøkkel og hvor den befant seg, men en trendsetter kan ikke forvente feedback annet enn look alikes. Jeg håper noen gir lyd fra seg i løpet av helgen.

Oppkommende helg er også en helg jeg velger å navngi (apropos navngi, kjære mama-Benedikte.. ??) ferie. Jeg har fri og skal hjem til Bærum i dag, noe jeg gleder meg veldig til! Jeg og Nerid er samkjørte for første gang på ages og ankommer våre barndomshjem heelt på likt. Jeg håper også på å få møtt min kjære trønder-Ina på søndag etter hun har klart å ditche trønder-søsteren sin til fordel for meg, noe som forhåpentligvis skjer før flyet mitt vender snuten mot Trondheim by igjen. ;-)

Siden lønnen ikke kommer inn før neste uke fikk jeg et aldri så lite forskudd og jeg har nå 2000 kr på konto! Jeg kan virkelig ikke huske sist. Hurra for meg! Nå skal det vel sies at jubel ikke egentlig er passende, for med en gang et beløp på over 1000 kroner dukker opp i hodet mitt, husker jeg alle beløpende med tilsvarende mange nuller jeg skylder. Sorry mamma og pappa, ting tar tid. Men jeg har i hvert fall nå 2000 kr på konto, noe som en litt annen følelse enn kr 11,74.

Money Honey?

Can I have your key...?

..For jeg har nemlig mistet min.
Husnøkkelen min er søkk borte og jeg kan virkelig ikke forstå hvor den har tatt veien. Jeg og mine to bedre halvdeler har snudd leiligheten opp ned, lett i gangen, utenfor inngangsdøren, i vaskekjelleren og søpla (!) uten ønsket resultat. Jeg står uten nøkkel og har aldri følt meg så uselvstendig i hele mitt liv. Jeg er totalt avhengig av Ida og Pia, hvor de er hen, når de kommer hjem, hvor de skal, hvor lenge de skal være borte osv. Så ikke nok med at jeg synes synd på meg selv, så må jeg synes synd på de også.
Greit, sier dere kanskje, skaff deg en ny en da? Vel, jeg kan fortelle dere at det ikke er så lett, for min elskverdige huseier har nemlig planer om å belaste meg med den nette summen av 1000 norske kroner for "tap/forsømmelse av nøkkel/nøkler" hvis jeg en dag i nærmeste fremtid tør å innrømme det. Ekstra kjedelig er det når jeg i går ble fortalt at så mye penger for en sånn type nøkkel (som kommer seg inn to forskjellige dører) bare var bullshit og jeg at jeg ikke måtte gå med på det da det i realiteten kun kostet rundt 190 kroner for å få det gjort.
Mennesker fra Heimdal er helt klart en egen rase, jeg har ikke noe særlig til overs for de og Heimdal Eiendomsinvest AS er for tiden intet unntak. Jeg merker jeg ikke liker dere og deres stadige lopping av fattige "studenter". Jeg foreslår et komprimiss, jeg betaler 200 kroner for nøkkelen og dere slipper mer mas om at leiligheten ikke var innflyttingsklar til avtalt dato. Deal? Ja, jeg tror det. Hvis ikke setter vi inn vaskemaskin! Behave..

keyfinder mottas forresten med takk!

Go figure

I dag har vært en rolig dag i likhet med de fleste andre. Den har utartet seg i jobb og chilling med film, påbegynnelser av en heller boring bole-dokumentar og entourage. Nicolai, skaff dere Tv-signal..

Øyunn dro på eventyr til Australia i dag med den strenge beskjeden om at jeg bør begynne å finne ut hva jeg vil med livet mitt. Jeg valgte å svare henne med et spørsmål og lurte på om hun egentlig visste det selv og om hun virkelig trodde hun kom til å finne ut det i løpet av et snaut halvår downunder. Hun kunne svare meg at det ikke kom til å bli noe problem og at hennes komsumering av tid på internettcafeer skulle bli brukt på school-search-surf og tilslutt ende opp i en endelig konklusjon i form av en søknad på en velvalgt skole. Word vennen, woooord.

Men tilbake til meg selv så lurer jeg virkelig på hva det skal bli av meg, hvordan jeg ender opp. Mine bilder frem i tiden forteller meg stadig at jeg er i en godt betalt jobb hvor jeg virkelig trives, med en sinnsykt bra mann og kanskje et par barn? (klisje tenker dere kanskje? vel, jeg kan innrømme at det finnes et snev av det, men det er sånn jeg vil ha det og da kan det bare være så klissete som dere ønsker det skal være!) Det bildene velger å ikke vise meg er veien dit og hvilken utdanning jeg skal kaste meg ut i for å oppnå alt dette.

Noen som har noen forslag?

Jeg er åpen for det meste da jeg begynner å føle meg stresset, opphengt og sykelig sjalu på de som virkelig vet hva de vil med livet sitt og i tillegg innvendig føler at alle studenter egentlig er noen tapere. Med tanke på de siste ordene i den setningen merker jeg at jeg kanskje har bosatt meg i feil by? Matte og den slags form for løsing av problemer er i hvert fall utelukket. Ikke det at jeg ikke liker matte, jeg kunne kanskje gjort det hvis jeg hadde mestret det, men så skal det sies at jeg ikke en gang kan gangetabellen. Karakteren i faget står ikke akkurat sterktest på vitnemålet.

Så hva tror dere?

Min tid som meget seriøs sosiologistudent ved NTNU, Dragvoll..

Dette ble nok bruk av hjerneceller for denne gang.
Trøtt. Sove. Natta.

Butterflies

Jeg er varm, kald, har vondt i magen og er merkelig vimsete i hodet. Èn årsak kan være at jeg stod opp klokken syv i dag, men jeg fikk faktisk rikelig med søvn i natt da jeg først sovnet på stuegulvet klokken ti for å siden gå til sengs en time senere. En annen årsak kan være at min BFF, Øyunn, reiser til Australia i morgen og skal være borte alt for lenge. Kanskje det er reisefeber jeg har?

Så mens jeg sitter her oppe i Trondheim og ikke har mulighet til å være behjelpelig med å se på henne pakke, er jeg både blå og grønn av irritasjon og har som tidligere konstantert reisefeber. Du får nøye deg med det kjære Øyunn, for noe bedre enn det klarer jeg ikke.. Jeg vil ha hang-out i dag, jeg vil ha slumberparty i natt, og jeg vil følge deg til flyplassen i morgen. Akkurat nå føles avstanden mellom Trondheim og Kristiansund så sinnsykt mye større enn det den virkelig er.. Jeg har ikke sett Øyunn siden i sommer og savner henne allerede! What to do?

Det blir hardt, det blir vanskelig og jeg skal ha så mye oppdateringer som overhodet mulig! Facebook is your friend, girl! Ta-vare-på-oss-selv-i-Australia-talen har jeg allerede hatt et par ganger og hører jeg regler bli brutt kommer jeg nedover på første fly! Men Øyunn, ikke ty til regelbrudd bare fordi savnet til meg skulle bli for stort. Da ringer du heller. Jeg har nemlig veldig lite penger. Jeg kan fortelle deg at når jeg skulle kjøpe meg snus på butikken i dag morges måtte jeg dele beløpet sånn at jeg kunne bruke 2 kort. Det er både flaut og sykt kjedelig, for det vil jo si at jeg nå er offisielt fattig. Men det hindrer meg på ingen måte å være sykt glad i deg, love.

Så husk min ta-vare-på-oss-selv-i-Australia-tale og sjarmer et par surfere i senk. Ta gjerne med deg en hjem til meg også.

We've been to the top

We've been to the bottom

We've known everything and forgotten

You've kicked me around

You've wrapped me in cotton

You've carried our load and you've shot 'em

Oh

Yes

The butterflies are still there

We've argued by the baggage claim

We've accepted and we've laid blame

We've drank Sangthip in monsoonal rain

We've felt separate and felt the same

Oh

Yes

The butterflies are still there

We've shared joy and we've shared pain

We've shared guilt and we've shared shame

We've bought into the stupid games

We've freed each other and we laid claim

Oh

Yes

The butterflies are still there

Because we came from the same cocoon

Kvalm, hodepine og dårlig samvittighet

I dag er virkelig ikke dagen. Jeg sliter med dårlig samvittighet, er kvalm og hodet mitt banker som aldri før.
Det er vel ikke noe vits å spørre om dere tror jeg dro ut likevel. For det gjorde jeg. Pia bestemte seg for å kjøpe en vin til meg, og min desperate frykt for å gå glipp av noe tok over. Jeg takket ja og småangrer litt i dag. Hvorfor? For det første liker jeg ikke vin, så om jeg er lett å overtale? Muligens en smule.. For det andre regner jeg vel med at det er vinen, mine øl og drinker som er skyldig i kvalmen og mitt bankende hode, men den dårlige samvittigheten kommer av at jeg som jeg nevte i innlegget i går faktisk sendte melding til Hege. Sorry Hege, it's on you next time.
Tror jeg må legge min frykt for å gå glipp av noe (finnes det et navn på det egentlig?) på hyllen, for hver gang jeg går ut basert på det grunnlaget blir jeg alltid like skuffet. Det var skikkelig kjedelig på byen i går og også alt for fullt. Jeg er ferdig med å dra ut på lørdager. Jeg sa det i hele går og jeg sier det igjen. Ferdig. Torsdager er best ingen protest.
Nå orker jeg ikke skrive mer, for jeg blir bare kvalmere av det.

(Jeg knakk forresten ikke puffen på Crash i går for de som var så heldige å få med seg det. Det ene stolbenet-opplegget var ikke festet og når jeg skulle flytte den dumme puffen stod benet igjen og derav trynings når jeg satt meg ned igjen. Det er faktisk sannheten!)

Ha en finfin søndag! Forhåpentligvis bedre enn min i hvert fall.. blæh

Laurdag

Det er lørdag! ..og jeg sitter på jobb og er megatrøtt. Mr. Pepsi Max står trofast ved min side og jeg lurer på om han ikke er litt flau av meg. Jeg sitter nemlig å nynner på Coyote Ugly soundtracks. Jeg må si jeg har forståelse for forlegenheten..

Hvorfor Coyote Ugly? Fordi Pia og jeg sent i går kveld begynte å småhyle når vi snakket om den. Vi ble enige om at vi trengte en form for kjærlighets-klisjè-keybord-synge fine sanger vi kan utenat-how 2 become famous-film og siden vi bare har sett Coyote Ugly ca 20 ganger før tenkte vi at det ikke kunne skade med enda en gang. Magetoppene, print-singletene og latex shortsene rev oss tilbake til år 2000 og det gikk opp for meg at 2000 snart er 9 år siden og ikke 2, som det føles ut som.. Reality is rough. Jeg ber forresten til gud om at motehusene venter litt på seg med å gjøre det til fashion igjen. Jeg trenger virkelig et par joggetimer innen den tid.

Lurer på hva jeg skal i kveld, om jeg skal ut eller bare være hjemme. Jeg har vel bare ett alternativ sånn realistisk sett. Jeg har nemlig ikke penger (pappa, nevnte jeg at jeg hadde fikset meg blogg?). Ikke penger i det hele tatt!
Det får vel bli hjemmekveld, men jeg har litt lyst ut og jeg klarer alltid finne en måte å få det til på, penger eller ikke. Så vi får se..

Nei, nå bestemte jeg meg! Nå tror du kanskje jeg er en veldig impulsiv og raskt besluttsom type, men der tar du feil.. Jeg brukte nemlig lengre tid på å skrive dette avsnittet enn du kanskje tror, jeg er jo tross alt på jobb! Anyways.. Jeg blir hjemme. Sender melding til Hege og avtaler date. Man kan jo ikke bryte en avtale.

Ellers så skulle jeg aldri spurt Annelin om hun kunne massert meg i går. Jeg har så vondt i nakken at jeg så vidt klarer å bevege hodet mitt, og armen er ikke så gira på å bli brukt den heller. Jeg revurderer min oppgave som hennes personal shopper i dag, men jeg trenger å bruke penger på noe annet enn fysioterapi og knekkebrød, så når jeg ikke har mine egne må jeg bruke andres. Bare synd det ikke er jeg som ender opp med resultatet. Men hun lovet meg at hvis vi fant et så slående tilbud som "kjøp 3 betal for 2" skulle jeg få det tredje plagget. Jeg er bare litt usikker på om det i det hele tatt dukker opp et sånn tilbud og om jeg da er interessert. Tror sannsynligheten er relativt liten. Men så har jeg lovet Pia å være med henne på shopping også, så jeg blir nok sett sammen med i hvert fall 1 stk person med penger i Trondheims gater. Trondheim torg kan du bare glemme på en lørdag, Pia. Jeg mener det.

Men nå skal jeg støvsuge butikken og synge videre. Et alternativ er at noen kommer innom å shopper hemningsløst hos meg. Anyone? Zaphari Olavskvartalet i hvert fall. B there or b nørd.

Ain't nothing to it but to do it! høh, Sølve. Du er på trykk.

trallalallalaa..

Underneath the starlight, starlight

There's a magical feeling so right

It'll steal your heart tonight

You can try to resist

Try to hide from my kiss

But you know, but you know that you

Can't fight the moonlight

Deep in the dark

You'll surrender your heart

But you know, but you know that you

Can't fight the moonlight, no

You can't fight it

It's gonna get to your heart

Summer's past..

..finally!

Jeg elsker høst! Vel, er det en ting denne årstiden kunne spart seg for er det vel egentlig regn(Trondheim, Trondheim heiheihei!), men bortsett fra det er høst øverst på listen av mine favorittårstider. Ja, jeg vet at det sånn grovt sett kun er fire årstider noe som ikke hjelper på lengden på listen min, men listen finnes og jeg vedder på at du også har en!

Jeg fant fram et av mine favorittplagg her om dagen, menlig mine to boblejakker. Jeg fant de riktignok godt gjemt lengst under sengen og jeg kom på hvorfor. Sommeren i Trondheim var alt for varm i år og tanken på en boblejakke fikk meg ikke akkurat til å fryse. Så jeg stappet de så godt som over hodet mulig inn under sengen, og fant ut når jeg tok de fram hvorfor sengen min har vært så skjev i sommer. Den ene er nemlig så stor at den har løftet opp den ene siden av fotenden. Så nå sover jeg rett igjen. Ut i lyset kom de seg uansett omsider igjen, og bestemte seg like gjerne for å dra med seg kompisene sine gjennom sommeren; hybelkaninene. Så god jul mamma, pappa og petter. Det blir ullsokker i år.

Mitt lange strikkede skjerf kom også til syne og jeg ble jublende glad, for det hadde jeg selvfølgelig glemt at jeg hadde. Og vet du hva han hadde med seg da? Sine tre matchende kompiser vott1, vott2 og lue! jippi! Nå kan til og med vinteren komme selv om han er nummer tre på listen min.

Men anyway.. Høst er digg og får meg til å tenke på halvvarme klær, te, kakao, gult, orange, brunt, blåbær, strikk, kåper, lange og varme ullsokker, hytteturer og masse andre høst-ting.

Jeg ønsker meg denne genser/ponchoen fra Modström. Nevnte jeg at jeg har bursdag snart?

Så mr.vinter, vent litt. Jeg skal bare bli kjent med mr.høst først..

INA 20!!

GRATULERER MED DAGEN INA!

Ina fyller 20 i dag! 20 er stort, det vet jeg. Ikke det at mine antall år på denne kloden har nådd det punktet enda, men det er kun en måned og 7 dager (..eller noe? ikke det at jeg teller..) til og jeg merker jeg gleder meg. Så 20 er stort!

Ina er dritkul, men har desverre valgt å flytte til Oslo i stedenfor Trondheim, noe jeg ikke er overbegeistret for. Hun fant også ut av at hun skulle ta turen en måneds tid til Kristiansund når jeg skal til pappa i Bærum neste helg også, noe jeg liker enda dårligere. Men Ina er kul fordet og jeg gleder meg til mangfoldige Oslo/Bærum turer i løpet av året!

Grattis igjen søta!

Time is luxury

Først skjønte jeg ikke hva det var, men det er lenge siden. Så skjønte jeg ikke poenget, det er ikke like lenge siden. Så tenkte jeg, vel, det kunne vel kanskje vært litt gøy, men hvem har virkelig tid til en sånn aktivitet?

Jeg har nå sluttet på skolen (hvor jeg fant ut at sosiologi ikke var tingen, men i underkant av fire måneder senere merker at jeg savner det, men bare litt) og kastet meg ut i arbeidslivet. Skolearbeid er byttet ut med flerfoldige timer på facebook og hva gjør man når man endelig etter endt arbeidsdag kommer hjem til sine to samboere og finner de på stuebordet begravet i fysikk, biologi og alle sånne kjedelige fag-bøker? Jo, det skal jeg fortelle deg; facebook. Så jeg fant ut at min begeistring (er vel egentlig et snev av hat-forhold gjemt i denne begeistringen) for akkurat denne internettsiden burde begynne å ta slutt og en annen aktivitet burde få sin hengivenhet fra meg. Det ble blogging. Godt etterfulgt av mas fra min gode samboer Pia. Kanskje mas er feil konsumering av ordbruk da jeg i går kveld spurte henne om jeg kanskje skulle lage en blogg og hun svarte ja. Jeg valgte å snu spørsmålet en smule og tolke hennes positivitet som en forespørsel på en offentliggjøring av min helt sinnsykt innholdsrike og spennende hverdag. Så kjære Pia -mother from another brother, jeg velger å gjøre som jeg lovet og dedikerer herved denne bloggen til deg. Bare hyggelig.

(Meg og mine fantastiske samboere, Pia og Ida. Min muse Pia finner du til venstre i bildet)

Og nei, jeg får ikke til den banner-greia øverst, sorry men jeg er ikke data-geek. Men jeg skal få det til. Bare vent å se. Regner kanskje med at jeg skifter tittel også da jeg mangler fantasi og bare hørte på Gabriella Cilmi - cigarettes & lies. Så Pia, hvis du kommer på noe bedre enn sinnsykt kleine sjekkereplikker og Bare Bea-tilnærminger skal jeg kanskje høre på deg.